Ja, nå har jeg tenkt å syte litt..
Reiste til legen i går etter en delvis søvnløs natt,
skalv som et aspeløv
og stirret i veggen for ikke å begynne å gråte
Jeg er nemlig ekstremt
SPRØYTEREDD!
Jeg kan klare alt mulig annet,
voks hele meg hvis dere vil, men
nåler,
da er det stopp.
Var så tøff her for et par uker siden og skulle ta
min første blodprøve på
nesten 10 år!
Jeg har følt meg dårlig og sliten i det siste,
og ville finne ut om noe var galt.
Jeg satt stille og pent i legestolen og
så en annen vei.
Så gikk det bra.
Jacob tok seg fri fra jobben for å være med meg
For å ta BLODPRØVE!
Pysa :)
Men så kom jeg til å vise legen noen føflekker
Jeg tenkte at mens jeg var i gang med tøffheten min
kunne jeg like gjerne
kjøre på!
Så vi ble enige om noen flekker som burde fjernes,
og jeg fikk time 3 uker senere.
Så da satt jeg der, tre uker senere
ikke så tøff lenger, nei..
Jacob måtte såklart ta seg fri
igjen,
og han satt og snakket med meg om
bryllupet vi var på i helga
og rosa elefanter.
Han kjenner meg alt for godt.
Vi venta alt for lenge,
det ble verre og verre,
og da jeg var på nippet til å gå,
kom legen ut og ville ha inn Miriam Lilliana
Den legen jeg ikke liker til og med!
Jacob mer eller mindre bærte meg inn til rommet vi skulle på.
'Er du klar for operasjonen?', mumlet legen
'Nei,' sa jeg
Han stoppet bekymret og jeg smilte
litt, for å få fram at jeg mente egentlig litt ironi da,
liksom..
Jeg kledde av meg det jeg måtte,
la meg ned, og la armen over øynene.
Det her skulle jeg ikke se på!
'Nå får du litt bedøvelse'
Dette var det verste.
Jeg pustet roooolig, også
stakk det litt.
Jeg lettet såvidt på armen og tenkte at
det var jo egentlig ikke så fælt?
Legen fjernet føflekken min forsiktig,
og det kjente jeg ikke noe til.
så sydde han igjen,
tørket av litt blod,
renset,
satt på plaster,
også ferdig!
Jeg snudde meg med magen ned,
kastet puta på gulvet,
og begravde andsiktet ned i madrassen
så begynte jeg å gråte en skvett.
På ryggen stakk det litt mer,
men begge flekkene var borte i løpet av null komma niks.
Jeg løftet på hodet og spurte etter papir
Madrassen var litt våt.
Jeg reiste meg opp,
tørket tårene,
og Jacob bar meg ut igjen.
PYSA! :)